SINAI
BEDUINENE
Beduinene
har
beina på jorda og hodet i himmelen, akkurat som andre naturfolk. De besitter en
enorm kunnskap om ørkenen og har en dyp respekt for alt liv som finnes i den. For
også ørkenen lever. Her vokser urter, busker og enkelte trær. Her lever smågnagere,
reptiler, rev, hyener og store og små fugler. Beduinene dyrker dadler, grønnsaker
og oliven i oasene, og holder geit, sau og kamel. Mange lever fortsatt
nomadisk og flytter med buskapen til nye beitemarker. I de siste par tiårene
har også turisme utgjort en viktig delinntekt for mange.
Dagens
beduiner regnes å være etterkommere etter folk fra Yemen som vandret gjennom
Saudi Arabia mot Egypt, og mange av dem slo seg ned i Sinai ca.100 år f.Kr. De
beseiret det folket
som opprinnelig befolket halvøya, som var både fåtallige og mindre av vekst.
Dette opprinnelige folket livnærte seg i høy grad av å røve handelskaravanene som gikk
over nordlige Sinai mellom Egypt og landene i Midt-Østen. Dette folkets
viktigste gud var måneguden Sin og de kalte seg selv derfor for sinaiter og landet
for Sinai. Inntrengerne var et nomadefolk og de vandret i begynnelsen rundt på
hele Sinai. Etterhvert som folketallet økte delte de området opp i ulike deler
slik at hver stamme fikk sin del. Man regner at det bor ca. 50 000 beduiner i
Sinai i dag, fordelt på 16 stammer. De snakker en arabisk dialekt.
ØRKENEN
Sinaihalvøyas
60 000 km2 består
av flate sandområder i nord,og til dels langs kystene, og fjell og daler i sør.
Høyeste fjell er Katharinafjellet på 2880 m.o.h. og nest høyest er Sinaifjellet
(Gabal Musa) på 2285 m.o.h. Fjellene bølger seg i ulike formasjoner og i
fargespill; sort fra basalt, rødt fra jern, gult fra sulfat og grønt fra
kobber. For faraoene var Sinai kun et sted for gruvevirksomhet og de utdrev
turkis, malakitt og kobber. Mange av fjellene er vulkanske og er ca. 345
millioner år gamle, i tillegg finnes limestein (som oppsto for ca. 80 mill. år) og sandstein
som oppsto i perioden mellom de to førstnevnte. Vinden har formet mange myke
sandsteinsfjell til underlige skulpturer og fuglehuler. Hav og regnskyll har også
flommet mellom fjellene og gravd ut dype daler. Som andre deler av verden har også Sinaiørkenen har opplevd
å få mindre og mindre regn de siste 50-60 årene, men om Gud ønsker det ("insha
Allah!") regner det nå ca 1-2 dager i året.
Rødehavet
rundt Sinai kalles også Suezbukta på vestsiden og Aqababukta på østsiden
av halvøya. Turene våre går til østkysten.
Rødehavet gir nærmest perfekte betingelser for tropiske koraller og fisk. Vannet ho
lder en jevn, varm temperatur og er svært salt. Dette skyldes at vannfordampningen er høyere enn tilsig og utskiftning.
I Aqababukta lever 137 typer koraller og mer enn 1000 forskjellige arter fisk, deriblant delfin, skilpadde og hai. Så det er et petakulært skue å snorkle eller dykke. Selv jordnære landkrabber blir grepet av livet i den undersjøiske verden. Sikten er på 10-20 meter. Et sted hvor du kan leie dykkeutstyr og evt. en instruktør er aldri langt unna, og snorkelutstyr er lett tilgjengelig.
KAMELEN
Det
som kalles kamel i
Sinai er egentlig en dromedar. Den ekte kamelen med to
pukler finnes kun i Midt-Asia. Kamelen blir kalt ørkenens skip, og det er
virkelig som om de seiler der de skrider fram med mange titalls kilo på ryggen.
Den kan vandre i opptil to uker uten vått eller tørt, og blir forholdene for
barske, produseres det et stoff i hjernen som gir kamelen følelsen av at alt er
såre vel. Kameler elsker tørket mais og er lojale mot sine eiere og sitt hjem.
Uansett hvor de er i verden vil de alltid sette nesen hjemover så fort de har
sjansen til det. De kan bli 20-30 år gamle, og i Sinai regner man med tre typer kamel; slakterkamel som er de rimeligste, ridekameler til
frakt og turer og dernest smuglerkamel som er svært dyre pga. en meget avansert opplæringen.
